Korsdalskløven

Fra Båfjellmoen/Grasgjotåsan

  • Underkategori:

    • Tursti
  • Lengde i km:

    • 1,6 km èn vei
  • Tidsforbruk:

    • 50.min t/r
  • Merking:

    • Nei
  • Underlag:

    • Traktorvei/skogssti
  • Sesong:

    • Sommer, høst
  • Parkering:

    • Ved E6
Turkart Helgeland Enkel tur Kart

Parkeringen opp til Korsdalskløven ligger ca 5.km sør for Trofors på venstre side av veien, like etter at man passerer grustaket. Herfra følger man traktorveien helt opp. Merk at traktorveien deler seg etter ca 50.m her holder man til høyre, det renner også en liten bekk over veien.

Veien opp er meget fin å følge, per i dag er det desverre ganske gjengrodd i forhold til utsikten (Det blir mest sannsynlig ryddet, slik at man vil få bedre utsyn).

Vil man derimot ha litt bedre utsikt over Korsdalskløven kan man gå over på en sti som kan være vanskelig å oppdage. Den ligger til venstre i det man nesten er oppe de siste bakkene parallelt med korsdalen. Tar man turen lengre opp kan man følge Stormobekken som i seg selv er en vakker elv, for litt bedre utsyn.

Man må gå disse sideturen med stor varsomhet da busker og kratt kan gjøre at du kommer raskt på stupene ut mot kløven. Når man skuer utover Korsdalen er man på ca. 250 m.o.h. Da har man et loddrett stup på rundt 50.m ned til bunnen av dalen. Den er ca 1 km lang

Dette er en flott tur for alle som vil se et unikt Naturgeografisk fenomen, nemlig Gjelet/Canyonet.

 

Nedenfor følger en beskrivelse av den kanskje mest sannsynlige måten Korsdalen ble dannet på.

Landskapet i Grane og området rundt Korsdalen er generelt preget av isbreenes nedslipning av terrenget. Det som er merkverdig er hvordan denne ene dalen (som egentlig kan kalles et Gjel/Canyon) har oppstått i et område som ellers har mer avrundede former.

Gjel dannes ofte under mer ekstreme naturforhold en det vi kan tenke oss i dag. Den mest sannsynlige årsaken til dannelsen for denne landskapsformen er antagelig store mengder smeltevann fra raskt krympende breer eller katastrofetapping fra en bredemt sjø i et klima som ble varmere og varmere under slutten av siste istid for ca. 10000 år siden (slutten av Pleistocen i klimaperioden kalt Yngre dryas over i Holocen hvor vi befinner oss i dag).

Isbreer fører store mengder sedimenter av alt fra silt og leirpartikler til grus og større steinblokker med seg. Når smeltevann under breen øker, vil kapasiteten vannet har til å transportere slike sedimenter øke, samtidig som grunnen under breen slipes og frigjør enda flere partikler av ulik størrelsesorden. Hvis det er svakhetssoner eller mykere bergarter (gjerne i kombinasjon) vil vannet fungere som en sandblåser og utvider, samt forsterker disse svakhetene slik at berget slipes ned.

Dermed får man et skarpt definert gjel der elven har fungert som en kraftig nedsliper framfor en mer ren transportør av materiale, slik som er mer typisk i dag.

Selve gjelet har per i dag ikke noen tilhørende elv som renner igjennom, noe som norske gjel ofte har. Stormobekken kommer derimot ned og renner ut i siste partiet av denne dalformen. Men man ser derimot steinurer som har samlet seg som rasmateriale i bunnen av gjelet gjennom mange årtusener. 

Naturgeograf Petter Turmo

Korsdalskløven(5)
Korsdalskløven
Korsdalskløven (1)
Traktorveien
Korsdalskløven (2)
Den litt skjulte stien til venstre, for mer utsikt over Kløven
Korsdalskløven (3)
Stormobekken
Korsdalskløven (4)
Parkeringen
Korsdalskløven_kartutsnitt
Kartutsnitt
Turkart Helgeland